1. Det indre landskapet og studenten

Bildet er av et maleri fra 2018. Det kom til meg på en terapidag hos IoPT-terapeut Marit Jensen Bekkestad. Hun gir en kombinasjonsterapi som passer veldig fint for meg.

Det er mange år side jeg hørte Indre landskap som uttrykk, da det ble nevnt i et radiointervju med lyriker og billedkunstner Synnøve Persen. Det traff meg midt i hjertet. Indre landskap! Vakkert og talende. Det indre landskapet er i endring hele livet, enten vi vil eller ikke.

I den pågående globale pandemien, så kan noen ønske å gjøre som strutsen: Å stikke hodet i sanden. Denne globale krisa vil føre til endringer for alle, uansett om man er endringsvegrer eller man omfavner endringer. Jeg tror vi vil se alle mulig slags reaksjoner på den krisa vi er i.

Ordet «Omstillingskompetanse» slo inn i meg her om dagen. Når jeg får ord eller begreper på den måten, så har de betydning for meg. Når hele meg nærmest dirrer innvendig fordi akkurat det ordet kom, så vet jeg at jeg skal skrive.

Dette blir det en fortelling i flere ledd, og den blir til underveis mens jeg «samtaler» med kunsten min, og planlegger minst mulig. Det eneste jeg har planlagt så langt er at det er en keramikkfigur som kalles Studenten som jeg skal samtale med først.

Ukjent spansk kunstner: Studenten

Studenten kom til meg i går kveld og sa: Nå er det min tur å snakke. Jeg er full av teorier, men har ingen livserfaring. Mens jeg har lest, har du levd. Kanskje er tiden inne for at du lytter til noe av det jeg har satt meg inn i ved å lese?

Jeg stiller meg litt spørrende til i hvilken grad det studenten har lest kan hjelpe meg akkurat nå, men vil gjerne lytte, sier jeg.

Studenten: I den grad det du hører, ser eller leser treffer deg i hjertet, så kan det være utfyllende og kanskje bringe deg videre, hvis det er videre du skal. Du har en tendens til alltid å ville videre. Kjenner du noen andre som har hatt like mange oppbrudd som du sjøl? Kanskje er det på tide at du kjenner etter hvor du er i livet ditt akkurat nå? Dette er en gyllen anledning til å gjøre det!

Jeg: Det stemmer at jeg alltid har hatt en trang til å komme videre, og jeg har også kommet meg videre uansett om det har vært smertefulle prosesser for meg å ta meg videre. Nei, jeg kjenner ingen andre som har flytta så mange ganger som jeg har. So what? Om bakgrunnen for trangen til å komme videre har vært litt forskjellig fra gang til gang, så er det noen likhetstrekk. Tenker du at jeg har behov for analysere det nå?

Studenten: Ikke nødvendigvis analysere så mye mer akkurat nå, men kanskje heller å se om igjen på noe av det som kan være bra for deg av det du har lært de siste 10 årene? Gjennom psykotraumatologien og traumeteorier virker det som du har forstått at en del av det du har gjort gjennom livet har basert seg på rene overlevelsesstrategier, men at du nå i større grad enn før har noe sunnere strategier?

Du har hatt nytte av det du har erfart og lært gjennom Franz Rupperts Identitetsoritenterte Psykotraumeteori og -terapi med intensjonsmetoden (IoPT). Det å dele inn den menneskelige psyke i tre deler (Sunne deler, overlevelsesdeler og traumedeler) har gitt deg en del aha-opplevelser og større innsikt i dine egne reaksjonsmønstre. Det har også hjulpet deg til å ta bedre vare på de delene i deg som har vært i overlevelsemodus, og å styrke de sunne delene i deg selv. Du kommer fortsatt opp i situasjoner der traumedelene krever sitt, men det virker som du sorterer litt raskere i de ulike delene, takket være terapien du har vært igjennom. Du fikk deg nesten en tilbakegang i fjor sommer. Å falle tilbake i gamle mønstre er fort gjort, men du oppdaget ganske fort at det var noe som begynte å ligne på noe du hadde gjort før, som hadde fungert dårlig, for ikke å si katastrofalt.

Jeg: Ja, jo… det der som skjedde i fjor ble vel ganske dumt, og hurra! I tide, så kjente jeg at det lugga. Men nå da… dette internasjonale traumet vi er mitt i… som alle blir påvirket av, og det pirker borti det hver enkelt av oss har av tidligere traumer, så blir mitt svar til deg: Ja, jeg ser gjerne om igjen på en del av det jeg har lært. Kanskje er det noe mer å hente, og jeg vil også se på det jeg tenker er min motstandskraft og min omstillingskompetanse. På hvordan jeg kan bruke de erfaringene jeg har i den situasjonen som har oppstått. Jeg vil derfor gjerne vite litt om hva du som student har lært sånn rent teoretisk om motstandskraft.

Studenten: Motstandskraft eller, opprinnelig det engelske ordet Resilence. Det var noe av det den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky (1923-1994) var opptatt av da han forsket og utviklet teorien om Salutogenese, som kan oversettes til helsefremmende. Ut fra det jeg har lest meg til, så er det fornuftig å se på Recovery, hvordan man kan komme i gang med nødvendige endringsprosesser gjennom å få kontakt med egen motstandskraft. Da kan man jo kanskje sammenligne det med å være i sine sunne deler. Jeg må innrømme at jeg, når jeg har studert, har savnet en skikkelig kobling mellom Aron Antovskys forskning og det som er forskning på traumer og følger av f eks relasjonstraumer. Det har nesten virket som det har vært en vegg i mellom, mens jeg tror det med fordel kan sees i sammenheng. Det kan også være at jeg ikke har kommet over den forskningen som evt. finnes.

Jeg: Akkurat det er noe jeg har tenkt litt på selv, og jeg synes det høres interessant ut. Kan du utdype det nærmere?

Studenten: Når Aron Antonovsky gjorde undersøkelser blant jødiske kvinner som hadde sittet internert i fangeleire under 2. verdenskrig, så fant han at omtrent en tredjedel fikk et bra liv etter krigen, på tross av de grusomme erfaringene. Det jeg har sett med annen forskning, blant f eks veteraner som kommer tilbake etter å ha deltatt i krig, så har det seg sånn at veldig mange har brukt rusmidler når de var ute i krigen. Etter at de kom hjem var det en forholdvis liten gruppe som ikke greide å slutte å ruse seg. Det som viste seg, når sammenhenger og årsaker ble undersøkt, var at de som ikke greide å slutte å ruse seg bar på barndomstraumer, noe de som fint greide å slutte å ruse seg ikke gjorde.

I Aron Antonovskys studier fant han blant annet ut at de som greide seg godt etter å ha vært internert i fangeleire under andre verdenskrig levde i trygge og styrkende sammenhenger. Undersøkelsene hans viste at hvordan de hadde det også hadde å gjøre med holdninger til livet. At holdningene er avgjørende for hvordan man takler stress. SOC eller «sense of cohorence», som forstås som opplevelse av sammenheng, og at det er mulig å tro:

At en situasjon er påvirkbar, lar seg forklare og at vi tror på at situasjonen byr på overkommelige utfordringer. Å ha en såkalt sterk SOC er ifølge denne teorien å være motivert for å håndtere stressende situasjoner, ha tro på at man forstår situasjonen og har ressurser tilgjengelig.

Anna Luise Kirkengen, som har forsket på sammenhenger mellom krenkelser tidlig i livet og senere sykdom, kan man si angrep problematikken fra en annen side. Hun så på de som ikke greier seg fordi hun i sin praksis som almennlege møtte mange som hun oppdaget at hun ikke greide hjelpe på en god måte. Sammenhengene åpenbarte seg ved nærmere samtaler og systematiske undersøkelser. Om den forskningen kom hun ut med boka «Når krenkede barn blir syke voksne».

Jeg: Hvor vil du med dette? Det aner meg at du prøver å finne noen sammenhenger jeg ikke har hørt har vært tatt opp tidligere, men det er mye jeg ikke har hørt. Kan du si noe mer om det du har lest og hvordan du setter det sammen?

Studenten: Ja, jeg kan det. Jeg savner noe som blir overbyggende, og jeg tenker det kan være på tide å lansere en hypotese, men jeg kan slippe til på et senere tidspunkt igjen. Nå synes jeg du skal la noen andre komme til orde. Hva med å gi plass til den stupedama til Bjørg Torhallsdottir i din neste samtale?

Jeg: Takk, jo eh… En hypotese? Litt ambisiøst, kanskje? Men vi skal selvfølgelig snakke sammen igjen. Vi får samskape som best vi kan. Takk for det du delte! Ser fram til neste samtale med deg og er spent på hypotesen. Stupedama, ja, hun har nok også mye på hjertet. Ikke akkurat ei belest dame, men hun har jammen levd, så det å høre om noen erfaringer kan jo bli interessant.

Skribent: Siv Helen Rydheim

26. mars 2020


Publisert av sivryd@live.no

Blogger om omstillingskompetanse

3 kommentarer om “1. Det indre landskapet og studenten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: