5. Blomsterpiken

Et vakkert dikt førte meg tilbake til min egen barndom i dag, og jeg fant ut at jeg trengte å snakke med noen. Gode minner ble overveldende, og da trådte Blomsterpiken frem.

Blomsterpiken

Jeg var to år da jeg kom i fosterhjem og 11 da jeg flyttet tilbake til min biologiske mor og storesøster. Diktet jeg leste i dag gjorde at det veltet opp gode minner fra de årene jeg bodde i fosterhjemmet. I utgangspunktet skulle det bare vært fint og koselig, men lengselen tilbake dit har vært så sår at jeg ikke har vært i stand til å kjenne på den. Det å ikke å kjenne på gode minner kan muligens skrive seg fra tidligere traumatiske oppbrudd og avvisning? Det fikk meg til å tenke på et dikt jeg selv skrev i 2017, og nå kom det mange spørsmål til Blomsterpiken.

Tenk hvis noen hadde forstått dilemmaet jeg hadde da jeg var 11-12 år, og vært i stand til å snakke med meg om det? Hva har jeg mistet når jeg ikke har vært i stand til å kjenne på lengselen tilbake til fosterhjemmet og de gode minnene jeg har fra de årene? Hvorfor var det umulig å takle den såre lengselen? Og var det derfor vekslingen mellom dødslengsel og opprørstrang oppsto så tidlig i meg?

Blomsterpiken: Det var mye enklere å være den som tilfredsstilte andres behov. Du var ikke i stand til å kjenne etter hvilke behov du selv hadde fordi du hadde nok med å overleve. Livet ditt ble tidlig en søken etter å tilfredsstille andres behov. Gjennom det undertrykte du dine egne, og kanskje er det derfor du har levd så lenge med dødslengselen og opprørstrangen? Opprøret er det enkleste å stå i. Dødslengselen er tyngst. Å tilfredsstille andres behov har vært enklere enn å kjenne etter hva det er du trenger. Du taklet ikke avvisning, og hvordan kunne du våge å kjenne etter eller uttrykke hva du faktisk trengte, så lenge det var en risiko for å bli avvist? Men i de siste ti årene har det skjedd store endringer. Du har blitt bedre til å ivareta deg selv og dine egne behov. Selv om det er vondt å sette grenser, så greier du det som oftest. Dessuten så vet du at selv om utgangspunktet var å tilfredsstille andres behov, så var det ikke helt slik det ble. Du har hatt for mange motstridende krefter i deg til fullt ut å tilfredsstille andres behov.

Jeg: Men… du har ikke svart helt konkret på mine «Tenk hvis»-spørsmål… Jeg prøver igjen: Kunne livet mitt ha sett annerledes ut hvis jeg hadde greid å innlemme gode minner i min historie, og hvis noen hadde forstått mer av meg enn jeg selv gjorde? Jeg har mange ganger undret meg over at jeg har så dårlig hukommelse, og at det er merkelig at jeg husker så lite av konkrete hendelser fra barndommen.

Blomsterpiken: Livet er her og nå. Det som har vært kan du ikke forandre på, men du kan gjerne lete fram gode minner og bygge om din historie. Det kan være bra for deg. Trangen du har med å søke etter forklaringer og stille spørsmål ved alt bidrar til å opprettholde de usunne overlevelsesstrategiene dine. Du må avgrense det på en eller annen måte! Du må lære deg å romme det som har vært følelsesmessig. Du gjør det til dels nå, enten helt av deg selv eller ved hjelp av andre. Men først og fremst, glem ikke: Livet er her og nå. Du har flere deler i deg som vet å fange øyeblikket. La de delene i deg få større plass! Det var deler i deg som i utgangspunktet var nødvendige for å overleve, og de delene skal du ikke kimse av. Disse delene kom også til fordi du trengte dem.  Du trenger egentlig ikke meg lenger nå.

Jeg: Det har du rett i… kanskje jeg skal dele diktet her om «mine to mødre», og refleksjoner rundt det?

Blomsterpiken: Ja, det kan du godt gjøre.

Kem e mor mi?

Koffor – har vært et ofte stilt spørsmål.

Ho va nærmast sæ sjøl

ikkje nær andre,

ikkje mæ,

ikkje søster mi,

ikkje mormor,

ikkje morfar,

ikkje han oldefar.

Ho for tel Spania

på ferie, aleina.

Vi va 12 og 13.

Mor mi møtte gjerne menn.

Æ orke ikkje å si «mamma»,

så æ si’ mor.

Det skape nødvendig distanse tel ei som har tatt stor plass,

men som ikkje hadde plass tel ungan sine på fanget.

Ho såg etter menn.

Ho pynta sæ for å vær

fin med stiletthæla og splittskjørt.

Ho va pen, og tiltrakk sæ menn.

Kanskje va det det einaste ho hadde:

Å vær pen?

Men æ har ei anna mamma.

Ho brydd sæ ikkje om å vær pen.

Ho brydd sæ med kordan andre hadd det.

Ho va snill og ho hadd et fang ho bydd på,

nokka mor mi ikkje hadd.

En splittelse, en sårhet,

et savn som ikkje kan tilfredsstilles,

men som må erkjennes:

Det va sånn det va. Æ orke ikkje å lyge og late som.

Æ e 61 og skal bær mæ sjøl – bær de små æ har i mæ,

som kjenne på sårheten, på avvisningan.

Æ e 61 og æ e sterk nok tel å gje de små trygghet i mett eget fang

– det e stort nok tel å bære de små,

som også va sterk nok tel å overleve.

– tel å bli kreativ og tel å løpe når det va nødvendig.

Æ blei kan hende litt førr god tel å løpe?

Æ e kan hende sterk nok no tel å bli ståande,

tel å kjenne at æ romme de avvisningan som kom fra mor?

Avsluttende refleksjoner
Min mor, som valgte en skilsmisse på femtitallet, måtte lære seg å stå imot folkesnakk. Hun valgte også noe veldig få gjorde på femtitallet: Hun overlot omsorgen for to barn til andre. Vi søstre ble splittet. Det var kan hende noe av det verste. Det at hun overlot omsorgen til andre, på tross av andres forventninger om at hun skulle ta seg av sine barn, står det respekt av. Jeg hadde det veldig godt de årene jeg bodde i fosterhjem. Hun var ikke i stand til å gi meg den samme omsorgen. Det kjennes kleint at mødre forherliges av så mange. Alle mødre har ikke omsorgsevne, slik det forventes at de skal ha. Det kan være mange grunner til det. De kan ikke bebreides for det, men heller møtes på behov for å få hjelp til å bearbeide egne traumer. Forholdet til far er mer vektlagt nå enn det var da jeg vokste opp. Hvis både mor og far i utgangspunktet er så traumatiserte at de er ute av stand til å ivareta seg selv på en god måte, så trenger de mye hjelp fra andre hvis de skal ha omsorg for barn. Det er i beste fall uheldig hvis traumatiserte mødre føler seg presset til å late som de er gode mødre hvis de faktisk ikke greier å være det. I verste fall traumatiseres barna også. Det å late som på grunn av andres forventninger er ikke helsefremmende.

På skrivekurset der diktet om «Kem e mor mi?» kom, så hadde jeg i forkant hørt på Kari Bremnes sin sang Tidlig. Det var den som utløste mine tanker rundt min mor, antagelig fordi kontrasten ble så slående.

Ved å se på samfunnet i en større helhet har byrden ved å føle meg mislykket som menneske minsket. Skal jeg fortsette å skamme meg fordi min mor ikke var i stand til å leve opp til samfunnets normer? Skal jeg skamme meg fordi jeg ikke har greid å leve opp til andres forventninger, selv om det var det jeg så veldig gjerne ønsket å gjøre? Det er viktig å investere så mye som mulig i vordende mødre, sier Franz Ruppert og flere med han. Et helsefremmende samfunn må gi støtte til vordende foreldre, slik at eventuelle generasjonsoverførte problemer ikke bare fortsetter å forplante seg videre. Det tror jeg det er viktig. Ikke for at vi skal unnskylde våre handlinger, men for bedre å forstå bakgrunnen for handlinger som ikke gagner oss sjøl eller andre. Det å lære meg å se meg sjøl ut i fra flere perspektiver, har hjulpet meg til å få et liv jeg der jeg i større grad åpen for livets uforutsigbarhet på en sunnere måte enn tidligere. Omstillingevnen kan øves opp. Motstandsressurser kan fiskes fram. Et steg av gangen, så blir veien til mens vi går.

Blant annet har konstellasjonsarbeid vært til god hjelp for meg gjennom Identitetsorientert Psykotraumeteori og -Terapi – IoPT, og jeg anbefaler: Franz Ruppert: Who Am I in a Traumatised Society May 2018, London

Publisert av sivryd@live.no

Blogger om omstillingskompetanse

En tanke om “5. Blomsterpiken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: